rapportering

Fellingsrapport: Frister og krav per art (elg, hjort, rådyr)

Publisert

Fellingsrapporten er valdets årlige regnskap overfor kommunen: hvor mange dyr ble felt, av hvilke kategorier, mot hvilken kvote. Fristen er den samme for alle hjorteviltartene, men jakttidene – og dermed når fristen faktisk inntreffer – varierer. Her er oversikten.

Hovedregelen: 14 dager etter endt jakt

Hjorteviltforskriften § 32 er klar: For elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat til kommunen innen 14 dager etter endt jakt. For villrein rapporteres det til villreinnemnda, og opplysninger fra kontrollkortet skal også leveres innen 14 dager.

Merk formuleringen endt jakt: Fristen løper fra jaktas slutt i valdet, ikke fra en fast kalenderdato. Avslutter valdet jakta tidlig, eller har kommunen utvidet jakttid gjennom lokal forskrift, flytter fristen seg tilsvarende.

Fristen i praksis per art

Med de ordinære jakttidene (jakttidsperioden 2022–2028) blir regnestykket slik:

  • Elg (25. september – 23. desember): rapport senest tidlig januar
  • Hjort (1. september – 23. desember): rapport senest tidlig januar
  • Rådyr (25. september – 23. desember, bukkejakt fra 10. august): rapport senest tidlig januar
  • Villrein (20. august – 30. september): rapport til villreinnemnda senest medio oktober

Enkelte kommuner har utvidet jakttid for elg og hjort gjennom egen forskrift (i noen områder helt til 31. januar) – da forskyves rapportfristen tilsvarende. Sjekk hva som gjelder i din kommune.

Hva skal rapporten inneholde?

Fellingsrapporten viser uttaket fordelt på art og kategori – for elg og hjort typisk kalv, ungdyr (1,5 år), eldre hunndyr og eldre hanndyr. Også ubrukte fellingstillatelser skal fremgå: fellingsprosenten (felte dyr delt på tildelte) er et sentralt forvaltningstall. Mange kommuner krever i tillegg slaktevekter, og dyr felt på overført kvote skal føres på fellingsrapporten til valdet som mottok overføringen.

I praksis leveres rapporten i dag elektronisk: Vald som registrerer fortløpende i Sett og skutt-appen kan overføre fellingstallene direkte til fellingsrapporten i Hjorteviltregisteret og bekrefte derfra. Hele arbeidsflyten er beskrevet i guiden til rapportering til Hjorteviltregisteret.

Fellingsavgiften henger på rapporten

For elg og hjort krever kommunen fellingsavgift – og den beregnes etterskuddsvis ut fra felte dyr, ikke tildelt kvote. Fellingsrapporten er altså faktureringsgrunnlaget. Maksimalsatsene fastsettes av Stortinget og er for jaktåret 2025/2026: voksen elg 670 kr, elgkalv 400 kr, voksen hjort 520 kr, hjortekalv 310 kr. For rådyr er det ingen fellingsavgift. Inntektene går til det kommunale viltfondet og er øremerket viltformål. Se også budsjettguiden for jaktlag for hvordan avgiften slår inn i lagets økonomi.

Vanlige feil

  1. Fristen tolkes som «14 dager etter 23. desember» uansett – men avsluttet valdet jakta 1. november, løper fristen derfra. Tommelfingerregel: rapporter når jakta er over, ikke når kalenderen sier nyttår.
  2. Bare felte dyr rapporteres – ubrukte tillatelser skal også fremgå.
  3. Overførte dyr føres på feil vald – dyret følger valdet som brukte kvoten.
  4. Tallene avviker fra Sett og skutt-registreringene – kontroller samsvar før innsending; avvik utløser oppfølging fra kommunen.

Ofte stilte spørsmål

Hva er fristen for fellingsrapport for elg?

Senest 14 dager etter endt jakt. Med ordinær jaktslutt 23. desember betyr det tidlig januar – men fristen løper fra valdets faktiske jaktslutt.

Er det fellingsavgift på rådyr?

Nei. Fellingsavgift kreves kun for elg og hjort (og villrein, som betales til Miljødirektoratet). For rådyr skal det rapporteres, men ikke betales fellingsavgift.

Hvem skal levere fellingsrapporten – jaktleder eller valdansvarlig?

Valdansvarlig representant har det formelle ansvaret overfor kommunen. Jaktlederne bidrar med tallene fra sine jaktfelt. Se valdansvarliges plikter gjennom jaktåret.

Hva skjer hvis rapporten leveres for sent?

Manglende rapportering er forskriftsbrudd og kan i ytterste konsekvens gi grunnlag for å trekke tilbake valdgodkjenningen. I praksis begynner det med purring – men gjentatte forsinkelser svekker valdets posisjon.